Ikke lenger plass til frisørene på frisørlinja

Hva skjer når de elevene som faktisk ønsker en yrkesutdannelse, ikke får plass?
Artikkel sendt inn av : Peter Vonkunz Brun

Dette er et spørsmål jeg mener vi må ta på alvor, særlig i frisørfaget. Samtidig som vi stadig hører at søkertallene til yrkesfag øker, står vi i en situasjon der frafallet gjennom videregående og ut i læretid fortsatt er for høyt. Disse to tingene burde ikke eksistere samtidig uten at vi stiller noen kritiske spørsmål.

Jeg fikk nylig en opplevelse som forsterket denne bekymringen. Vi hadde besøk av en klasse på frisørfag, totalt rundt 40 elever. Da jeg spurte hvor mange som hadde søkt VG2 frisør, svarte alle ja. Det i seg selv er jo positivt. Men da jeg spurte hvor mange som faktisk ønsket å bli frisør, var det kun rundt 10 elever som rakk opp hånden.

Dette er dessverre ikke første gang jeg hører om akkurat denne problematikken. Flere elever forteller om samme situasjon i andre deler av landet. Det betyr at et stort flertall av elevene i en fagklasse ikke har som mål å jobbe i faget de utdanner seg innenfor.

Når jeg spurte hvorfor de hadde valgt yrkesfag, var svaret gjennomgående at de var lei av tradisjonell skole og ønsket en annen hverdag. Det er et ærlig svar, og det gir mening. Mange opplever studiespesialiserende som tungt og lite motiverende, og da fremstår yrkesfag som et mer praktisk og håndgripelig alternativ. Men her oppstår et strukturelt problem som vi snakker for lite om.

Hvis en betydelig andel av elevene velger yrkesfag primært som et alternativ til noe de ikke mestrer eller trives med, og ikke fordi de ønsker å bli fagutøvere, så påvirker det både gjennomføring, motivasjon og kvalitet i hele utdanningsløpet. Samtidig vet vi at det er konkurranse om plassene på VG2 frisør, med karakterkrav som i enkelte tilfeller ligger rundt 4,5 i snitt. Det betyr at elever som faktisk har en tydelig ambisjon om å bli frisør, kan risikere å falle utenfor. Da er vi nødt til å stille spørsmålet: Hva er det egentlig søkertallene til yrkesfag forteller oss?

Det er selvfølgelig positivt at flere søker seg dit. Men det er ikke nødvendigvis et bevis på økt interesse for yrkesfagene som karrierevei. Det kan like gjerne være et uttrykk for at færre opplever studiespesialiserende som relevant eller gjennomførbart. I så fall tolker vi utviklingen feil, og risikerer å bygge politikk og tiltak på et svakt grunnlag.

I Norge har vi en sterk forventning om at alle skal gjennomføre videregående opplæring. Det er en ambisjon det er lett å støtte. Men når systemet oppleves som lite fleksibelt for mange elever, vil de naturlig nok forsøke å finne den veien som oppleves mest overkommelig. Yrkesfag blir da for noen et valg basert på mestring i skolehverdagen, ikke nødvendigvis på et bevisst yrkesvalg.

I andre land, som for eksempel Sveits, er yrkesutdanningen bygget opp annerledes. Der er koblingen til arbeidslivet sterkere fra starten av, og elevene er tidligere ute i praksis. Det gjør at valgene blir mer reelle, og at flere får testet om yrket faktisk passer for dem. Resultatet er ofte høyere gjennomføring og en tydeligere sammenheng mellom utdanning og yrkesvalg.

Poenget er ikke at vi skal kopiere et annet system ukritisk, men kanskje bør vi stille oss spørsmålet om vi i Norge har gjort yrkesfag til et for lite forpliktende valg – og samtidig et for uklart løp. Konsekvensene ser vi allerede: høyt frafall, press på læreplasser og en skjev fordeling mellom de som ønsker å bli i faget og de som ikke har den ambisjonen.

Dette er ikke en kritikk av ungdommen. De tar valg innenfor rammene de har fått. Men det er et tydelig signal til oss som jobber i bransjen, i skolen og i politikken. Vi må begynne å skille mellom hvem som søker yrkesfag, og hvem som faktisk ønsker å bli fagutøvere. Hvis ikke risikerer vi at de som virkelig vil inn i faget, ikke slipper til.

Og da står vi igjen med et paradoks: fulle klasser, men for få frisører.

Tusen takk for artikkel Peter Vonkunz Brun,

Ønsker du å dele dine meninger via salongnytt.no?
Send gjerne artikkel her: Send din artikkel - Salongnytt.no